Spleisen er avsluttet- takk for støtten!

Norsk Hjelpefond opprettet den 1. juli sin første spleis til støtte for den oppsagte sykepleieren Iris Frohe. Hun jobbet på legevakten i Hamar og ønsket ikke å teste eller vaksinere seg. Med bakgrunn i arbeidsmiljølovens paragraf 15-7 (1) ble hun oppsagt. Arbeidsgiver vurderer oppsigelsen som saklig ut ifra sitt ansvar for å ivareta pasientsikkerheten.

Hele saken kan leses på https://norskhjelpefond.no/vi-har-startet-var-forste-spleis/

Spleisen er nå avsluttet og det har vært et stort engasjement og en fantastisk giverglede. Totalt ble det samlet inn kr. 234.240 fordelt på 842 givere og dette viser at det er stor oppslutning om å sette diskriminering og lovbrudd i arbeidsmarkedet på dagsorden. Tusen takk for alle bidrag. Dette har stor betydning for saken og det videre arbeidet i kampen mot diskrimineringen og lovbruddene på norske arbeidsplasser. Denne kampen kjemper Iris for alle som utsettes for dette!

Vi vil spesielt rette en stor takk til Kirsten Anderson som har bidratt med hele 10.000 kr til saken!

Kort oppsummering av spleisen.

Før vi opprettet spleisen var i svært bevisst på at dette er en kontroversiell sak og at innholdet i teksten og reglene til spleis måtte overholdes til punkt og prikke.

Alle regler for å sette opp en spleis ble overholdt og godkjent. Likevel kom det en advarsel på spleisen. Det ble advart om innholdet, og at givere måtte sette seg godt inn i saken.

Slik var innholdet i advarselen:

«Vi minner om at det er innsamler som er ansvarlig for innholdet i denne spleisen og at du bør sette deg godt inn i saken før du gir ditt bidrag. Det finnes mer informasjon om vaksiner og vaksinasjon på www.fhi.no»

Norsk Hjelpefond opplevde denne advarselen som urettmessig når alt var godkjent i forkant. Styreleder tok derfor kontakt med de ansvarlige på www.spleis.no

Tilbakemeldingen vi fikk fra Spleis var følgende:

«Det er en melding som dukker opp på spleiser som omtaler vaksiner. Vi har dessverre ikke mulighet til å sette oss inn i innholdet på alle spleiser, så da vil det dukke opp en melding som gjør givere oppmerksomme på det.Spleisen er godkjent og alt ser greit ut, så det skal ikke være noe problem.»

Konklusjonen var at Norsk Hjelpefond ikke har brutt noen regler, eller gjort noe ulovlig. Det er svært paradoksalt at det gis en advarsel for en sak og et innhold som er helt i tråd med loven og reglene som legges til grunn.

Lovens tekst

Dersom arbeidsgiver ønsker å pålegge sine arbeidstagere testing, er dette definert som et kontrolltiltak i henhold til arbeidsmiljølovens paragraf 9.2.

Arbeidsmiljøloven gir arbeidstager rett til å innføre testing på arbeidsplassen, dersom dette er drøftet og risikovurdert med ansattes representanter.

Ikke bare er det krav til risikovurdering og drøftinger før kontrolltiltaket iverksettes, det skal også jevnlig evalueres og tiltakets antatte varighet skal beskrives

Fagforeninger må prioritere kontrolltiltak, risikovurderinger og påse at arbeidsgiver overholde arbeidsmiljøloven.

Man trenger ikke være enige om et kontrolltiltak på arbeidstager- og arbeidsgivers side. Loven regulerer bruken av disse så strengt, at en gjennomføring uansett ville være basert på en gjensidig enighet. Hvordan skal man klare å oppnå kravene i AML 9.2, uten grundige diskusjoner med representanter fra begge parter?

Kommunale og private virksomheter har lite eller ingen kompetanse på arbeidsmiljøloven. Selv personalsjefer i flere kommuner har problemer med å redegjøre for innholdet i arbeidsmiljøloven, og er ute av stand til å gjennomføre nødvendige drøftelser og risikovurderinger av kontrolltiltak.

Norsk Hjelpefond mener at bruken av kontrolltiltak i arbeidslivet er et viktig tema, derfor er det behov for å få en rettslig praksis på bruken av disse.

Arbeidsmiljøloven gir både arbeidstager og arbeidsgiver mange rettigheter og plikter når en sak blir belyst og drøftet fra begge sider. Ifølge lovteksten skal kontrolltiltaket gjennomføres på følgende måte:

9-2. Drøfting, informasjon og evaluering av kontrolltiltak

1) Arbeidsgiver plikter så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak i virksomheten med arbeidstagernes tillitsvalgte.

2) Før tiltaket iverksettes, skal arbeidsgiver gi de berørte arbeidstagerne informasjon om:

a. Formålet med kontrolltiltaket

b. Praktiske konsekvenser av kontrolltiltaket, herunder hvordan kontrolltiltaket vil bli gjennomført

c. Kontrolltiltakets antatte varighet

3) Arbeidsgiver skal sammen med arbeidstakernes tillitsvalgte jevnlig evaluere behovet for kontrolltiltaket som iverksettes.

Motstandere av spleisen

Spleisen fikk raskt oppmerksomhet på nette og det ble stilt spørsmål ved innholdet og motivasjonen for innsamlingen. Noen mener tydeligvis at loven er uvesentlig i tider hvor staten har erklært krise. Andre skrev at uvaksinerte utgjør en reel fare for samfunnet, og de må enten la seg vaksinere eller ikke jobbe i helsevesenet.

Sågar var det noen som uttrykte at uvaksinerte fortjener en oppsigelse.

Man kan undre seg over hvilken kunnskap og informasjonen som legges til grunn ved ovennevnte uttalelser?

På Norsk Hjelpefonds Facebook side ble spørsmål om spleisen besvart etter beste evne. Dessverre var motstandere kun ute etter å kritisere spleisen og svarene ble ikke møtt med en god dialog. Jeg håper at uavhengig av hva man mener om smitteverntiltakene er det helt legitimt å prøve dette for retten.

Norsk Hjelpefond vil takke alle for støtten og de mange positive tilbakemeldingene. Denne saken skal vi vinne!

Vennlig hilsen

Rune Hansen, styrets leder

Norsk hjelpefond