Ankesak- 26 & 27 oktober

Hei, kjære medlemmer og støttespillere

Høsten står for døren og den 26 og 27 oktober skal sykepleier Iris Frohe og advokat Barbro Paulsen i Eidsivating lagmanns rett og bevise at Hamar kommune sin oppsigelse av Iris var ugyldig.

Dersom arbeidsgiver har til intensjon å si opp en arbeidstager, er det helt klare føringer for hvordan dette skal skje i arbeidsmiljøloven- AML.

Arbeidsmiljøloven er ufravikelig, og på tross av anbefalinger om testing og bruk av munnbind var grunnlaget for oppsigelse ikke til stede. Testing er vurdert som et smitteverntiltak ihht AML.

Da Hamar kommune innførte smitteverntiltak, var dette gjort uten skriftlig protokoll og nødvendige risikoanalyser og vurderinger ihht AML §9.2.

Denne paragrafen lyder som følger- klippet rett ut av lovteksten:

§ 9-2. Drøfting, informasjon og evaluering av kontrolltiltak

(1) Arbeidsgiver plikter så tidlig som mulig å drøfte behov, utforming, gjennomføring og vesentlig endring av kontrolltiltak i virksomheten med arbeidstakernes tillitsvalgte.

(2) Før tiltaket iverksettes, skal arbeidsgiver gi de berørte arbeidstakerne informasjon om:

a. formålet med kontrolltiltaket,

b. praktiske konsekvenser av kontrolltiltaket, herunder hvordan kontrolltiltaket vil bli gjennomført,

c. kontrolltiltakets antatte varighet.

(3) Arbeidsgiver skal sammen med arbeidstakernes tillitsvalgte jevnlig evaluere behovet for de kontrolltiltak som iverksettes.

Det fremkommer helt klart i lovteksten hvilke krav som stilles, og for en utenforstående virker der helt utrolig at tingretten ikke tok stilling til dette spørsmålet på en troverdig måte.

I retten forklarte tillitsvalgte at de «var enige med bedriften» om innføring av smitteverntiltak. Ingenting er bedre enn om bedriften og de ansatte er enige. Men det hjelper altså ikke bare å være enige. Lovens bokstav skal følges, og endringer arbeidshverdagen skal ikke finne sted uten en konkret protokoll med nødvendige risikoanalyser. Alle arbeidstagere har krav på forutsigbarhet i sitt arbeidsforhold, og arbeidsmiljøloven er vårt viktigste verktøy for å sikre involvering og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Dersom Hamar kommune fortsatt holder på forklaringen om at «de er enige» med tillitsvalgte om innføring av smitteverntiltak, uten noen form for skriftlig dokumentasjon, kan jeg ikke skjønne at Iris ikke skulle bli frikjent i denne saken! Jeg tror lite vil endre seg fra forrige runde, i hvert fall fra Hamar kommune sin side, de mener nok helt oppriktig at de har gjort sitt beste. De forstår ikke omfanget av lovverket som regulerer norsk arbeidsliv.

Norsk offentlig forvaltning mangler mye kompetanse på dette området. Det har Norsk Hjelpefond sett, etter nærmere 2 år som aktive medhjelpere for våre medmennesker i pandemien.

Vi har også sett offentlig ansatte som har handlet i frykt for virus og sykdom, og det er ingen grunn til å tro at Hamar kommune ikke har hatt de beste intensjoner med sine handlinger.

Coronapandemien var en test for det norske samfunnet og offentlig forvaltning. Testen var ganske enkelt hvordan forvaltningen ville håndtere en pandemi. Det jo under press vi ser hva som bor i den enkelte medarbeider, leder og systemet.

Min konklusjon er at systemet feilet og enkeltmenneskene torde ikke si ifra- de var grepet av frykt!

Vi ønsker Iris hell og lykke i ankesaken og jeg vil be dere dele saken med venner og kjente. Vi kommer til å starte en ny spleis, da det er en risiko for at Iris kan bli sittende med kommunens saksomkostninger. Skulle det ende med tap vil Iris og hennes familie bli sittende igjen med en regning på nærmere 250000 kr. Den sjansen kan vi ikke ta, og denne kampen tar Iris for alle som er utsatt for lovbrudd i pandemien.

Støtt opp om denne saken- det vil være viktig lærdom å trekke ut av dette saken uansett utfall. Både for fagbevegelse og administrasjon- her kan vi bare bli bedre!

Lykke til Iris, og takk for at du står i denne kampen for oss alle!

Hilsen Rune Hansen, Norsk Hjelpefond